Skrevet av Egil Severeide
Fortsatt rangeres han som en av Manchester Uniteds aller beste spillere gjennom tidene. Driblefantomet med Beatles-sveisen er en legende- og han brukte 90 sekunder på å plassere ballen i nettet bak Vard-keeperen.
Over 5000 tilskuere hadde funnet veien til Haugesund Stadion denne tidlige ettermiddagen på ettersommeren i 1976. George Best, født 22. mai i 1946 i Belfast, Nord-Irland, var på tampen av sin stormfulle karriere og spilte nå for Fulham, sammen med bl.a. Bobby Moore og Rodney Marsh.
Pressefolk fra hele Norge og utlandet dukket opp og fotfulgte den sjarmerende kultfiguren. Fortsatt hadde han rykket, dragningene og fintene, men intensiteten var ikke som i glansdagene på Old Trafford. Fulham vant 5-1, og husker jeg ikke feil, var det Leo Austevik som scoret Vards mål på straffespark.
Autografjegerne hang seg på George Best etter kampen, og senere på kvelden var det fest på «gamle» Scandic Maritim for spillere og ledere fra begge lag. Det var mange som ville ha en bit av legenden, og han stilte villig opp til fotografering. Hva som skjedde senere på kvelden får være en godt bevart hemmelighet…
Rockestjerne
Egentlig var George Best fotballens første rockestjerne. Han spilte for Manchester United fra 1963 til 1973 og fikk med seg 466 førstelagskamper. Han scoret 178 mål, og ble ligamester to ganger. I 1968 var han med på å vinne Serievinnercupen, og dundret inn to mål i finalen mot Benefica. Samme år ble han kåret til Årets spiller i Europa.
Festen etter kampen mot Fulham i 1976 ble en minneverdig kveld for mange. George Best stilte villig til fotografering; her er det er Jorunn Severeide som får sine sekunder med «fame».
Også utenfor banen var han et naturlig midtpunkt. Men popularitet er vanskelig å håndtere, og George Best gikk i fella. Piker, vin og sang ble viktigere enn trening, og etter hvert havnet han på kant med både lagkamerater og klubbledelse.
Etter Europacup-triumfen i 1968 begynte også laget Manchester United å rakne. Tidligere storstjerner ble erstattet av middelmådigheter, og United mistet sin posisjon som Englands stolthet.
Brudd
I 1973 forlot Best klubben og la opp som fotballspiller- i en alder av 27 år. Han gjorde likevel comeback kort tid etter for naboklubben Stockport, før han ble hentet inn til London og Fulham. Senere spilte han også for skotske Hibernian, samt en rekke klubber i USA. Han la opp for godt i 1983 etter et kort opphold i den australske klubben Brisbane Lions.
Både under og etter sin fotballkarriere havnet Best ofte i tabloidavisenes sladrespalter, med historier som vanligvis inkluderte alkohol og damer. Ifølge Wikipedia ble han i 1984 arrestert for fyllekjøring, og noen år senere ble han erklært personlig konkurs. I 2002 gjennomførte Best en levertransplantasjon med klar beskjed fra legene om at han måtte slutte å drikke. Det gikk ikke lenge før han igjen var tilbake på flaska.
Det er blitt påstått at han en gang fikk spørsmålet om hva han hadde brukt pengene sine på. Han skal ha svart: «I spent a lot of money on booze, birds and fast cars – the rest I just squandered.» (Jeg har brukt mange penger på sprit, ‘ryper’ (pene jenter) og raske biler – resten har jeg bare sølt bort.)
Gravferd
Best døde i november 2005, etter at det som begynte som en luftveisinfeksjon, utviklet seg til svikt i flere organer.
Han ble gravlagt ved siden av sin mor på Roselawn gravlund i Belfast 3.desember 2005. Seremonien foregikk i parlamentsbygningen Stormont, der omkring 25 000 fremmøtte fulgte med på storskjermer utenfor.
Politiet anslo at mellom 75 og 100 000 mennesker hadde møtt opp ved Stormont eller langs veien for å vise George Best den siste ære. Selve begravelsen var en privat seremoni for de nærmeste, men etter familiens ønske ble ti tilfeldige mennesker i folkemengden også ønsket velkommen inn.
