I dag, sånn cirka 29 år etter at han tok på seg sin første Vard-drakt, er Kjartan Øvstedal (snart 36) langt mer varm i huset han var litt skeptisk til på begynnelsen av 90-tallet. Våren 2017 ble han valgt til klubbens nye styreleder. Eller formann som mann sa på den tiden da tobakkslukten trumfet odøren fra garderobene.
Hvordan endte egentlig dagens styreleder opp som klubbens kaptein? Fyren fra søre bydel (så vidt) som sluttet å spille fotball da han var 15 år og fikk andre interesser. Og som dukket opp som et ansikt utad i en revitalisert, liten supporterklubb seks år senere.
– Jeg ville spille fotball, og da var Vard eneste mulighet. Faren min var Vard-mann, med to registrerte A-kamper. En annen klubb hadde ikke gått. Jeg gjorde som de fleste andre på den tiden, begynte på fotball samtidig som jeg begynte på skolen. Lillesund hadde ikke Vard-lag, og derfor ble det grusen på Rossabø.
Det ble ingen A-lagspillere av 82-gjengen på grussløkka ved Rossabø skole.
– Det var en fin gjeng, og vi er kompiser fortsatt. Jeg ga meg da jeg var 15 år. Følte jeg hadde nådd potensialet mitt da. Jeg sluttet med fotball, og fikk andre, usunne interesser. Og så var det vel ingen i Vard som registrerte at vi sluttet. På den tiden var nok ikke klubben så flink til å se de nest beste. Muligens ikke i dag heller, men jeg håper vi er bedre.
Når Kjartan har funnet nye baner å boltre seg på, er vi i 1997. FKH er i eliten, og Vard litt i offside. Både Kjartan og Vard forsvant litt fra radaren på slutten av 90-tallet.
– Det var noen år der, rundt videregående jeg ikke var så ivrig. FKH hadde befestet sin posisjon. Men under studieårene ble jeg med en gjeng og børstet støv av Vard 3 igjen. I tillegg engasjerte jeg meg som supporter, og slengte meg på SuperVard rundt opprykket i 2003.
Påfølgende sesong i landets nest øverste divisjon, inneholdt en kamp supporteren aldri glemmer. 5-1-seieren mot FKH. Selv om det endte med nedrykk for både FKH og Vard den sesongen, beskriver han den kampen som den enkeltstående største opplevelsen som Vard-supporter.

Du vet du har med en noe spesiell Vard-fan å gjøre når en saltohoppende Alexander Stølås pryder en hel vegg i stuen. Bildet på veggen er tatt av Grethe Nygaard.
– Trodde du på denne tiden at Vard faktisk kunne hamle opp med FKH? Bli en seriøs konkurrent?
– Jeg må vel innrømme at det lurte en naiv tanke der, om at vi hadde noe å stille opp med. I ettertid ser jeg jo hvor naivt det var, selv om vi ikke var langt unna der og da. Akkurat i disse årene var jeg nok litt anti-FKH. Kjente på rivaliseringen. Nå ser jeg at Vard ble drevet feil utifra forutsetningene som lå der. Og bortsett fra noen år som supporter, har jeg alltid hatt et godt forhold til FKH.
Nå begynner han å prate som en styreleder, men det er fortsatt ikke noe i historien som forteller hvordan han havnet i den stolen.
– Det var vel i 2008 jeg kom nærmere innsiden av klubben. Da ble jeg spurt om å bidra i støtteapparatet rundt A-laget. Og sa naturligvis ja. Jeg har alltid hatt lyst til å bidra for klubben min, og på den tiden var det også flere av kameratene mine som spilte på A-laget.